Acapulco - dag 2

	Dette var utsikten fra hvor vi spiste frokost og middag denne varme deilige 2 august.
	Denne dagen ville vi ut og finne paradis og snorkle litt. Vi tok en ferge over til øya vi dykket ved. På veien over var det selgere! De balanserte det de ville selge på et surfebrett i 3 meter høye bølger!
	Og hvis de var heldige så var det noen båter som stoppet og kjøpte noe.
	Dykkerbåtene lå inni en liten bukt like ved. Der lå det en haug med mennesker i vannet og snorklet.
	Banan var veldig populørt. Det var hvertfall masse selgere som prøvde å få med deg til en banana-ride hele tiden.
	Vi kunne ta et fiint tilbakeblikkbilde fra båten. Acapulco er hva du ser.
	Det var så mange mennesker på stranden, så vi ble veldig skuffet. Det var liksom ikke så stille som jeg og Lars Christian hadde forestilt oss.
	meeeeennnh.. Så kom PEDRO! =) Denne koselige mannen levde av og padle rundt på surfbrettet sitt, og da han spurte om vi ville være med på en tur hoppet lars glad ned på steinene og opp på brettet hans.
	Og der statt jeg på steinene som vi hadde prøvd å bevege oss bortover på uten mulighet til å bevege meg mens Lars Christian koste seg på brettet til Pedro.
	Og så fant Lars Christian stedet vårt. Ikke så langt vekke, men akkurat passe bra. Så måtte jeg balansere all babasje som inneholdt kamera, penger og diverse andre verdisaker oppå brettet til Pedro mens Lars satt på steinen og ventet på meg. Mannfolk =)
	Utsikt mot Acapulco fra vårt lille sted.
	Utsikt ut av bukten vår.
	Lars Christian begynte å bli litt solbrent så han badet med tskjorte. Egentlig litt lurt, for han lå der med ryggen opp i solen mens han så på fiskene veeeldig lenge.
	Ser ikke dette vannet fristende ut så vet ikke jeg.. aahh. Hvis jeg forteller at det hvertfall var 29 varmegrader er det kanskje ennå mer fristende?
	Lars Christian knipser bilder av alt mulig der er å se fra vår side av øya.
	Og her har du meg sittende på en stein og sole meg. Det var forferdelig varmt, så vi holdt ikke lenge ut får vi hoppet i vannet igjen.
	Lars Christian i bukta.
	Det var fin sandstrand hver halve minutt...
	Og så kom de gigantiske bølgende og skylte over meg. Det gjorde absolutt ingenting. =)
	Lars Christian klar for en ny runde med snorkling og bading.
	Og så var det på tide å komme seg hjem fra vår lille bukt. Snille Pedro kom og hentet oss på sitt eminente seilbrett og bragte oss tilbake til menneskemylderet på hovedstranden.
	Der fant vi hvertfall litt cola som vi koste oss med, og Lars Christian leste litt kart.
	Det er litt deilig å sitte i skyggen av palmer som dette..
	Lars Christian daffern.
	Det var visst en zoo på denne øya, og dette eselet rømte derifra. Den stod og spiste søppel og storkoste seg.
	Lars Christian litt sliten, varm, svett og våt.
	Lars Christian som later som om han er opplagt og synes alt er fint og kaldt rundt seg =)
	Etter så mange timer i solen ser Merete akkurat sånn ut..
	og akkurat så sulten.
	Dette er oversikt over dette stedet hvor mennesker hiver seg utfor en klippe og risikerer liv og lemmer for litt penger og
	Før de hoppet i vannet tok de en æretsrunde gjennom publikum.
	Solen gikk ned da de skulle begynne å stupe. Det var jo litt dumt, for de neste bildene er litt vel mørke.
	Her ser du klippen de hoppet fra. Vannet de hoppet ned i var livsfarlig i seg selv. Det var forferdelige brenninger!
	Lars zooomet inn en av de som lå i vannet. De dukket under og holdt seg fast i fjellet, så når bølgene gikk tilbake løp de opp.
	Her seiler en gjennom luften og ut i vannet. Jeg må innrømme at jeg ikke synes det bare var underholdene. Det var ekkelt å tenke på at det ikke skulle mye til at de ble smasha mot fjellveggen.
	Jeg måtte nesten ta med dette bilde, for Lars Christian mener at du lett som bare DET kan se mannen som er i svevet på dette blidet. Du kan jo prøve hvis du vil. =)