Livsverdier

(Tekst hentet fra ukjent forfatter)
Hva gjør livet verdt å leve? Dette spørsmålet er det verdt å ta seg tid til å svare på. Lukk gjerne øyne og tenk ut ditt personlige svar.
Jeg har stilt dette spørsmålet til et par tusen nordmenn. Svarene er mangfoldige. De fleste har sikkert flere grunner til å leve enn det er dager i året. Jeg har prøvd å gruppere svarene etter hva som går mest igjen og har endt opp med følgende fem-på-topp:

1. Det gjør livet verdt å leve at noen er glad i meg og at jeg betyr noe for andre.
2. Det gjør livet verdt å leve å glede seg i naturen.
3. Det gjør livet verdt å leve å være frisk - å ha en kropp som fungerer
4. Det gjør livet verdt å leve å ha en meningsfull jobb - og en oppgave i samfunnet
5. Det gjør livet verdt å leve å ha nok matrielle goder.

Svarene forteller noe om våre verdier. Dette er verdiene folk er mest opptatt av i Norge i 1990-årene. Medmenneskelighet og fellesskap kommer på topp, mens matrielle goder kommer et godt stykke ned, når vi spørr på denne måten. Forfatteren Ingeborg Refling Hagen har gitt en definisjon på forskjellen mellom matrielle verdier og livsverdier (åndelige verdier):
Matrielle verdier er det som det blir mindre av jo mer du deler, slik som penger, sjokeladekake, makt og berømmelse.
Livsverdier er det som det blir mer av jo mer du deler, slik som kjærlighet, humor, håp, mot og settepoteter.

Vi trenger både livsverdier og matrielle verdier. Vi lever ikke bare av luft og kjærlighet, men vi overlever heller ikke uten. Når vi deler livsverdier som i et godt vennskap, følger det velsignelse med fordi vennskap vosker ved å dele.Når vi deler matrielle verdier som i budsjettdebatter, blir det ofte krangel. En materialist som setter materielle verdier høyest, vil få et liv fullt av kamp og krangel. Det er morsommere å satse på livsverdiene...

Forskere har spurt folk hvor lykkelige de er på en skala fra 1-10. Etterpå har de prøvd å se om de lykkelige har noe spesielle vilkår. Men de har blitt skuffet. Hverken alder, kjønn, bosted eller utdannelse betyr noe. Å ha penger betyr ikke noe for lykken her i Norge, mens det betyr en del i land med mange fattige som India. Derimot betyr god helse og meningsfullt arbeid en del, og enda mer stabile og gode famileforhold.

Den er lykkelig som vet han har nok ........ Lao Tse

PENGAR
For pengar kan ein få alt heiter det.
Nei, ein kan ikkje det.
ein kan kjøpa seg mat, men ikkje mathug
Dropar, men ikkje helse.
Mjuke sengar, men ikkje søvn
Lærdom, men ikke viten
Stas, men ikke venleik
Moro, men ikkje glede
Kameratar, men ikkje vennskap
Tenarar, men ikke truskap
Grå hår, men ikke ære
Rolege dagar, men ikkje fred
Skalet av alle ting kann ein få for pengar,
men ikkje kjernen

ARNE GARBORG

TINGENES TYRANNI

Jeg går og gør i 10.000 ting,
som jeg mente tilhørte mig. -
Midt i mit slid, ved et tankespring,
sættes et dystert problem i sving
Ejer jeg dem eller ei?
-Sanheden ligger vel deromkring
at ejer du mer end 8 ting,
så eier tingene dig.
PIET HEIN

Hva kan du eie - når livet selv er et lån?....	Arnulf Øverland
Har vi dårlig tid? Sonam Wangchuck, er leder fra det fattige Ladakh i Himalaya, var på sitt første besøk i Sverige. Han fortalte: "Det har vært spennende å komme til Sverige. Dere har så mange fantastisk tidsbesparende oppfinnelser. Det er bare en sak som forundrer meg: Hvorfor har dere så dårlig tid?

Jeg har dårlig tid, sier vi - på samme måte som vi sier: Jeg har dårlig mage eller jeg har dårlig ånde. Har vi en tidssykdom i forbrukersamfunnet? Mange av oss har så mange ting, men så lite tid. Er det fordi Ting Tar Tid? er det fordi vi undervurderer all tiden som går til forbruk og til å passe på alle tingene? For egen del måtte jeg til andre kulturer for å forstå hvor sært vårt forhold til tid har blitt.

Vi har tolv klokker i huset, men likevel strekker ikke tiden til.... Benny Andersen

Noen blir fortvilet over naturødeleggelsene bare synes å øke. Vi prøver å begrense hvordan det skal bli i framtida og bli motløse. Men hva er håpet? Håp er ikke beregning eller prognose. Håpet henter sine krefter ikke fra fornuftens regnestykker, men fra hjertekontakt med alt som lever - enten det er barn eller trær. Så lenge det er liv, er det håp.

Om jeg visste at det ble verdens undergang i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag......Martin Luther

The world has enough for everybody's need, but not for everybody's greed......Mahatma Gandhi

Nobelprisvinneren i økonomi Trygve Haavelmo har sagt at dersom han fikk 5 minuter med verdens ledere, ville han lære dem en ting - nemlig lærestykket om eksponetiell vekst.Eksponentiell vekst er en vekst på en viss prosent pr år. Dersom økonomien vokser 5% fordobler den seg på 14 år. Etter nye 14 år er den fire ganger så stor, så 8, 16, 32 osv.
Dersom den norske økonomien skal fortsette å vokse slik den har gjort på midten av 1990-tallet (5% i året) vil vi om 100 år ha fordoblet vårt forbruk av varer og tjenester 105 ganger! Er det det vi ønsker for våre oldebarn? Vi kan bare ane hvilke naturskader dette vil gi. I naturen kjenner vi ikke eksponentiell vekst over lengre tid. Alle fysisk vekst har en ende. Mennesker og gras og lemen har sin vekst og sitt forfall. Eksponetiell vekst er som kreftveksten. Den ødelegger organismen som den er en del av. Vi har vendt oss til økonomisk vekst. Det er utvikling. Det er lykken for noen. I naturlovene som følger, blir vi oppfordret til å respektere jordens begrensning og vårt økologiske rom. Hvorfor skal vi da utvikle oss når naturen setter grenser? En kunstmaler har en maleflate som er begrenset. En arkitekt har et hus som er begrenset. En sanger har en scene og et publikum. All stor kunst dannes ut fra bevisstheten om en begrensning. Utvikling er vekst i kvalitet, i livsverdier - ikke bare vekst i mengden av matrielle verdier. I neste århundre må vi satse på utvikling av livskvalitet mer enn tingkvantitet.

Gi meg fem toner og det er et utrolig felt å bruke frihet i; den største frihet har du når du har rammer å virke innafor....Jan Garbarek

"Hva er det beste med nordmenn?", spørr dansken Piet Hein. " Det beste ved nordmenn er at det er så langt imellom dem". Vi er omgitt av mye natur. Likevel lever noen nesten hele livet i den lille delen av Norge som er dekket av asfalt, betong, tekstiler og dødt matriale. Hva med å la sansene møte det Livgiveren har skap og ikke bare det mennekser har skapt? Her er noen småromantiske forslag til enkle naturopplevelser, en for hver av sansene.

SE soloppgangen. Gå ut av huset til nærmeste tak eller topp som gir oversikt. Sitt stille, la solen møte deg. Kjenn hvordan naturen ønsker solen velkommen. Ikke en soloppgang er lik en annen.
LUKT blomster og trær en sommerdag. Gå langt nok vekk fra eksos og annen menneskeskapt lukt, så naturens lukter kan overta. Lukt blomstene og gresset du går på
KJENN jorda, kjenn vannet. la kroppen nyte å ligge i gresset, ligge på sandstranden, svømme i vannet.
SMAK bær sopp, løvetann og ville urter. Drikk kildevann. Naruren har enormt med smaksopplevelser.
HØR stillheten. Da må vi langt nok vekk fra bildur og TV og radio. Naturen har ikke stillhet i betydning "ingen lyd". Naturens stillhet har lyder fra vinden, fuglene, bekken. Mange mennesker i verden har ikke hørt denne stillheten.

Publikum klapper til et fyrverkeri, men ikke til en soloppgang......Frederik Hebbel